I sin levetid var Emily Dickinson et mysterium for sin omverden, kjent for å bryte konvensjoner, være eksentrisk og utenfor samfunnet. Etter sin død skulle hun bli anerkjent som en av Amerikas aller største poeter. Fra Festspillene i Bregenz og Carnegie Hall kommer Kevin Puts’ sangsyklus Emily – No Prisoner Be til Operaen. Verket er skrevet spesielt for – og i tett samarbeid med – Joyce DiDonato og trioensemblet Time for Three. Her tonesettes 24 av Dickinsons mest kjente dikt, som «Hope is the thing with feathers», «Because I could not stop for Death» og «I felt a Funeral, in my Brain». Her kan du høre «Because I could not stop for Death»: Gjennom de 24 diktene trer et mangefasettert bilde av Dickinson frem: frihetssøkende, engstelig, opprørsk, dypt menneskelig – og med et blikk vendt mot døden. Emily – No Prisoner Be er et portrett av en dikter som nektet å la seg begrense – og en hyllest til den indre stemmen som insisterer på å bli hørt. Verket ble bestilt av Festspillene i Bregenz, og hadde sin verdenspremiere der i 2025. «Her Face»: Joyce DiDonato har tidligere begeistret Operaens publikum med sin varme klang og store uttrykkskraft. Hun har blitt omtalt av The New Yorker som «kanskje den mest potente kvinnelige sangeren i sin generasjon», og The New York Times har kalt stemmen hennes «intet mindre enn 24 karat gull». Med seg har hun den prisvinnende trioen Time for Three – Ranaan Meyer, Nick Kendall og Charles Yang. De er kjent for sitt sjangeroverskridende uttrykk, der strykere og sangstemmer smelter sammen i en musikalsk blanding av klassisk, Americana og moderne kammermusikk. Trioens energi, fleksibilitet og sterke sceniske nærvær har vært helt sentralt i utviklingen av verket. Resultatet er en musikalsk helaften som veksler mellom rå energi og stillferdig nærhet.