Ensemblet fremfører to høydepunkter fra den klassiske tradisjonen sammen med cellist Sandra Lied Haga og dirigent Peter Whelan. Konsertens solistverk er bemerkelsesverdig. Haydns cellokonsert i C-dur ble komponert på 1760-tallet, men verket forsvant. Det skulle gå nesten to hundre år før det ble oppdaget en kopi av notene i Praha. Nå er konserten et av de mest populære solostykkene for cellister i verden. Verket har både barokkens og den klassiske periodes konsertform med store og mektige temaer for hele orkesteret, som blir sydd sammen av solist. Det har energi, vitalitet og teknisk presisjon. Haydn krever fingerspissfølelse av solisten. Det har konsertens cellist Sandra Lied Haga. Sandra Lied Haga (32) er en prisvinnende norsk cellist med både internasjonale og nasjonale utmerkelser. Hun debuterte med symfoniorkester som ti-åring, og har vunnet Equinors talentpris. Hennes vakre klang og unike talent har gitt henne solistoppdrag verden over, med opptredener iblant annet Royal Albert Hall og Carnegie Hall. Hun har samarbeidet med Leif Ove Andsnes, og hennes debutalbum for Simax Classics ble møtt med strålende anmeldelser. Tidligere i 2026 fremførte hun Beethovens trippelkonsert i Rotterdam og har solorecital under Dresden Festspiele. Haydns cellokonsert illustrerer et skille i musikkhistorien. Verket bygget på barokkens tradisjoner, men var samtidig et frieri til den nye klassiske stilen. En stil som ble spisset av konsertens andre komponist: Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791). Blåseensemblet fremfører Symfoni nr. 41 i C-dur (1788). Det er Mozarts siste symfoni, som ble komponert på noen få uker. I dag regnes den som et av høydepunktene blant symfoniene fra den klassiske perioden. Den oppfyller alle de høyeste idealene for den musikalske stilen, og den oser av Mozarts usedvanlige høye kunstneriske nivå. Symfonien fikk etter hvert kallenavnet Jupiter, etter den romerske guden. Det passer bra. Verket er stort og har en kraft, som få andre fra samme epoke. I tillegg til verk av Haydn og Mozart, åpner Blåseensemblet konsertens to deler med fanfarer for messing: Signals from Heaven av den japanske komponisten Toru Takemitsu (1930 – 1996). Takemitsu hadde et særegent musikalsk uttrykk. Han var i stor grad selvlært, og stilen hans er utformet med impulser fra en rekke sjangre. Med verk av Takemitsu, Haydn og Mozart byr Blåseensemblet på nytt publikum til en konsert med kontraster. Det er i kontrastene de viser sitt særpreg. Blåseensemblet, som har base i Halden, har røtter tilbake til 1734. De er nysgjerrige og gjør alltid musikken til sin egen. Sammen med sin kurator for tidligmusikk og konsertens dirigent, Peter Whelan, skaper de rom for det uventede. Siden samarbeidet startet i 2022, har de utviklet et musikalsk uttrykk som både begeistrer og berører publikum. Peter Whelan er også kunstnerisk leder for Irish Baroque Orchestra, som i 2022 mottok den prestisjetunge Olivier-prisen. Orkesteret gjestet nylig BBC Proms til stor suksess, og i 2026 tiltrer Whelan også som musikalsk leder for Philharmonia Baroque Orchestra i San Francisco. NB: I Universitetets Aula er det garderobeplikt av hensyn til kunsten på veggene. Alle besøkende må henge yttertøyet i garderoben. Det er heller ikke lov å ta med mat og drikke inn i Aulaen.