Gautier Capuçon med Operaorkestret

Informasjon

En personlig fransk favoritt og et verk som lar celloen skinne med dramatiske, tekniske og lidenskapelige harmonier: Dét er hva Saint-Saëns’ cellokonsert nr. 1 betyr for Gautier Capuçon. Cellisten er ingen hvemsomhelst. Capuçon er anerkjent for sin uttrykksfulle og sprudlende virtuositet – og for den dype klangen bare en over 300 år gammel cello fra mesteren Matteo Goffriller kan lage. Camille Saint-Saëns’ første cellokonsert ble skapt i en periode da han så det som sin oppgave å finne fram til den franske musikkens identitet. At det skulle skje gjennom celloen var ikke åpenbart, for på midten av 1800-tallet ble konserter som oftest skrevet for fiolin eller piano. Han brøt også med klassiske konvensjoner ved ikke å skille verkets tre satser, men heller la dem gli sømløst over i hverandre. Konserten ble en enorm suksess etter premieren i Paris 1873, og har vært en del av kjernerepertoaret for de virkelig store cellistene i over 150 år. Der Camille Saint-Saëns ønsket seg bort fra Wagner og Tyskland, ville Anton Bruckner bygge videre på arven fra de tyske mesterne. Konserten Operaorkestret tar med til Hovedscenen denne kvelden, Symfoni nr. 4 fra 1881, var Bruckners første store symfoni-suksess – og nikker til både Beethoven, Weber og Wagner. Bruckner ga selv symfonien undertittelen «Romantisk», og etter premieren skal de fire klassiske satsene Allegro–Andante–Scherzo–Finale ha blitt beskrevet slik av komponisten: Middelalderby — daggry — kallesignal fra byens tårn — portene åpnes — på stolte hester bryter ridderne ut i det fri, naturens magi omslutter dem — skogens mumling — fuglesang — og slik utvikler det romantiske bildet seg videre. Paul Dukas The Sorcerer's Apprentice Camille Saint-Saëns Cellokonsert nr. 1, op. 33 Anton Bruckner Symfoni nr. 4 i Ess-dur, WAB 104 Gautier Capuçon cello Edward Gardner dirigent Operaorkestret

Lokasjon